Teknologien utvikler seg raskt,

og det er ingen tvil om at dette
også gjelder for
låsesmedbransjen.
Som låsesmed er det viktig å
være oppdatert på  de nyeste teknologiene
for å kunne gi best mulig råd og hjelp til kundene.

I denne artikkelen vil jeg utforske noen av de nye
teknologiene vi kan forvente oss i fremtiden.

  1. Elektroniske låser
    Elektroniske låser har eksistert en stund, men utviklingen har ikke stoppet. Vi kan forvente oss mer avanserte elektroniske låser i fremtiden. Disse vil kunne styres av smarttelefoner, og ha mulighet for fjernåpning og automatiske innstillinger.


  2. Biometriske låser
    Biometriske låser bruker kroppens fysiske egenskaper for å identifisere en person. Dette kan være fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller stemmegjenkjenning. Vi kan forvente oss at biometriske låser vil bli mer vanlige i fremtiden, spesielt i virksomheter eller på steder med høyt sikkerhetsnivå.

 

3. Smarte låser
Smarte låser kan kobles til et nettverk, og styres via en mobilapplikasjon. I fremtiden vil vi kunne forvente oss smarte låser med enda flere funksjoner, som varsling når noen prøver å bryte seg inn eller automatisk innstilling av låsestatus når vi forlater huset.

4. Trådløse låser
Trådløse låser gir større fleksibilitet og mulighet for fjernstyring. Vi kan forvente oss at trådløse låser vil bli enda mer avanserte i fremtiden, og kunne kobles til andre systemer som alarmsystemer og overvåkingskameraer.

5. Virtual Reality
Virtual Reality-teknologi kan brukes for å simulere og trene på låseåpningsteknikker og teknologier. Dette kan være spesielt nyttig for nye låsesmeder som ønsker å trene på å håndtere ulike situasjoner og utfordringer.

FG-Godjente låser - KeyLab-AS

Minimumskrav til innbruddssikring for næringslivet

14/03/2023

FG – Den fysiske sikringen gir den grunnleggende beskyttelsen B-Krav – Breskyttelsesklasser (B-Klasser) Informasjon om B-krav og virksomhetsregister Virksomheter er i ulik grad utsatt for innbrudd. FG har inndelt virksomhetene i tre beskyttelsesklasser (B-klasser) B1, B2 og B3, etter stigende risiko. Det fremgår av virksomhetsregistret hvilken B-klasse den enkelte virksomhet er plassert i. Vær klar over at dette er minimumskrav og at din bedrift kan fravike dersom det er forhold som tilsier at nettopp du trenger et høyere sikringsnivå. For å være på den sikre siden må du forhøre deg med ditt forsikringsselskap. I dine forsikringsvilkår kan du se hvilken B-klasse din bedrift er plassert i. Fordi sikringskravene er strengere ved høyere risikogruppe, er sikkerhetsforskriften «Innbruddssikring for næringslivet», FG-112, ulik for disse tre B-klassene. Sikkerhetsforskriften setter krav til dører, vinduer, låser, glass og eventuelt alarm, men det er ikke spesifikke krav til utførelsen av selve bygningskonstruksjonen, som vegger, gulv og tak. Det er imidlertid viktig at sikringen er like god for hele bygningsskallet. Der det er særlig tyveriattraktive varer og løsøre, anbefales det å gjøre en vurdering av bygningskonstruksjonene. FG har utarbeidet en rettledning for ulike bygningskonstruksjoner, med anbefalinger til forsterking av svake vegg, gulv- og takkonstruksjoner – FG-320. Sonesikring Sonesikring er et bra alternativ for de som ikke trenger å øke sikkerheten i hele bygget, men bare der det oppbevares tyveriattraktive gjenstander. Eksempler på dette kan være PC-rom i offentlige bygg, lager eller rom der det er verdioppbevaringsenheter/verdigjenstander. For verdioppbevaringsenheter kan forsikringssummen økes dersom det er montert FG-godkjent innbruddsalarm alarm etter gjeldende regler (FG-530). For å øke sikkerheten ytterligere kan for eksempel sonesikrede rom utstyres med kameraovervåking (ITV) og adgangskontroll (AAK). Hensikten med sonesikring er å forlenge tiden det tar å komme seg inn til de tyveri attraktive gjenstandene. Begge områder skal ha alarm som krevet for virksomheten for øvrig Motorvognforhandler For motorvognforhandlere gjelder egen sikkerhetsforskrift for motorvogner – FG-140 – Motorvognforhandler. Sikkerhetsforskrift for sikring mot tyveri av kjøretøy. I tillegg gjelder «Bransjenorm for håndtering av bilnøkler fra Bilimportørenes Landsforening. Innledning Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Økt velstand og økt tilgang på ting som er attraktive å stjele, medfører at tyvene får mer teknisk kunnskap og bedre utstyr til å stjele det de ønsker. Dette betyr at behovet for sikring av verdier stadig endres. Forsikringsbransjen vil derfor til ulike tider endre sikringskravene. Det er derfor viktig at du som forsikringstaker leser den informasjonen forsikringsselskapet sender deg om sikring av dine verdier Hensikt Denne håndboken er utarbeidet for å gi en veiledning i praktisk gjennomføring av de minimumskrav til innbruddssikring som forsikringsselskapene stiller for næringslivet generelt, men også som et hjelpemiddel for privatpersoner. Minimumskravene finner dere i sikkerhetsforskriften «Innbruddssikring for næringslivet», FG-112. Noen bedrifter ønsker å sikre seg bedre enn det som er minimumskravet ved å velge en høyere beskyttelsesklasse enn det som kreves, både for å sikre seg bedre og for om mulig å få redusert egenandel ved skade eller rabatt på forsikringene. Nøkkelbokser for brannvesenet Nøkkelbokser for brannvesenet Notater: For virksomhet beskyttet med automatisk sprinkler- eller brannalarmanlegg, tillates montert utvendig nøkkelboks dersom følgende bestemmelser er oppfylt: 1. Montasje: a. Nøkkelboksens lokk og feste i vegg må motstå minst 1 tonns trekk- og skyvekraft i alle plan. b. Nøkkelboksen må være montert slik at den flukter med veggens utside. c. Nøkkelboksen må være tilknyttet FG-godkjent brann- eller innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon. Tilslutningen til alarmanleggets sentralapparat må være på egen overvåket sløyfe. Tilkopling til nøkkelboksen skal brytes og alarm utløses, dersom boksen trekkes ut av veggen. Alarm skal også utløses når lokket åpnes med rett nøkkel, eller på annen måte. d. Nøkkelboksens låsenhet må være FG-godkjent. 2. Nøkkelrutiner/ansvar: a. Hovednøkkel må ikke oppbevares i nøkkelboksen når alarmanlegget er satt ut av funksjon. b. Brannsjefen er ansvarlig for betryggende nøkkelrutiner i forbindelse med oppbevaring/ utlevering og innkreving av boksnøkkel. c. OBS! Det anbefales å benytte nøkkelbokser med omstillbar lås. Dette for å unngå bytte av lås ved tap av nøkkel. Det finns ingen ordning for FG-godkjenning av nøkkelbokser. Innbrudds alarm Forebyggende virkning Merking som forteller at det er installert innbruddsalarmanlegg på stedet, kan hindre at tyver prøver seg. Virkemåte Et automatisk innbruddsalarmanlegg skal reagere ved innbrudd og varsle om hva som er iferd med å skje. Skremmeeffekt De fleste innbruddsalarmanlegg har lokale sirener som utløses. Dette kan skremme tyven og begrense skadene. Alarmoverføring Innbruddsalarmanlegget bør ha tilknytning til en FG-godkjent alarmstasjon. Alarmoverføringen skjer normalt over telenettet, som automatisk oppringt samband, GSM/GPRS/SMS, eller over Ethernet. Reaksjon Alarmanlegg bør ha tilknytning til en FG-godkjent alarmstasjon som kan iverksette avtalt reaksjon. Dermed kommer vaktmannskaper til stedet og kan begrense skadeomfanget.Sikkerheten kan gjenopprettes ved å låse, og ved å sperre dører og vinduer som er brutt opp. Utrykkende vaktmannskaper kan gjøre observasjoner av stor verdi for politiets etterforskning. FG-godkjent innbruddsalarmanlegg Et moderne alarmanlegg består av detektorer (følere), sentralutstyr og alarmoverføringsutstyr. For at anlegget skal fungere riktig, er det meget viktig at det prosjekteres og installeres av et FG-godkjent alarmfirma. Firmaet godkjennes ut fra nøkkelpersoners utdannelse og erfaring i prosjektering, installasjon og vedlikehold av alarmanlegg. Regler Reglene er utgitt av forsikringsselskapene i Norge i samarbeid med alarmbransjen. Reglene inneholder nødvendig informasjon for hensiktsmessig prosjektering, installering og vedlikehold av alarmanlegg. Regelverket inneholder også bestemmelser om riktig valg av utstyr. Detektorene er følsomme for små endringer i omgivelsene. Uten service og vedlikehold, vil anleggets funksjon forringes over tid. Et FG-godkjent anlegg for næringsinstallasjoner må derfor alltid ha årskontroll med avtale om ettersyn minst en gang årlig. For private er dettefrivillig. En FG-godkjennelse er en sikkerhet for at innbruddsalarmfirma og -utstyr holder mål. FG-attest Forsikringsselskapene godkjenner hvert enkelt anlegg på basis av en FG-attest utstedt av det FG-godkjente alarmfirmaet. Attesten bekrefter at anlegget er installert i henhold til reglene, og angir blant annet alarmklasse og anleggets omfang. Tåkesikring Begrepet tåkesystem dekker utstyr beregnet for å redusere sikten i et bestemt område. Systemet har til formål å vanskeliggjøre en innbruddstyvs orientering i det sikrede området, for dermed å forhindre eller begrense innbruddsskadene. Tåkesikring har i noen land blitt benyttet som skadereduserende virkemiddel ved en

Krav til brann og -rømningsveier

Krav til Brann- og Rømningsdører

14/03/2023

Krav til Brann- og Rømningsdører Kravene til brann og rømningsdører TEK17 Kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 er avgjørende for å sikre et trygt og sikkert bygg. Det er viktig å forstå kravene og sørge for at dørene i bygget oppfyller disse kravene. Dette blogginnlegget vil forklare kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 og hva som må tas hensyn til for å sikre at dørene i bygningen er trygge og oppfyller de nødvendige standardene. Krav til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17: I henhold til TEK17 §11-7 skal alle bygninger ha tilstrekkelig antall og dimensjonering av rømningsveier og utganger. Dette inkluderer krav til brann- og rømningsdører. Brann- og rømningsdører må oppfylle visse krav for å sikre at de kan fungere som forutsatt i tilfelle brann eller annen nødsituasjon. Brann- og rømningsdører – EN 1634 Brann- og rømningsdører må være testet og godkjent etter relevante standarder, for eksempel EN 1634-1. Dørene skal ha en brannmotstandstid som er tilstrekkelig til å gi personer i bygningen tilstrekkelig tid til å evakuere i tilfelle brann. I tillegg skal brann- og rømningsdører ha en egenvekt på minst 25 kg og være utstyrt med selvstengende mekanisme. Ved valg av brann- og rømningsdører, må det også tas hensyn til rømningsveienes lengde og antall personer som oppholder seg i bygningen. For eksempel vil en større bygning med mange personer kreve flere og større rømningsdører enn en mindre bygning med få personer. Vedlikehold av brann- og rømningsdører: TEK17 §11-8 I tillegg til å oppfylle de nødvendige standardene, er det også viktig å sørge for at brann- og rømningsdører er i god stand og vedlikeholdes regelmessig. TEK17 §11-8 sier at eieren av bygningen har ansvaret for å vedlikeholde rømningsveiene og dørene. Dette inkluderer inspeksjon og vedlikehold av dørene for å sikre at de fortsatt fungerer som tiltenkt. Konklusjon: Kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 er avgjørende for å sikre et trygt og sikkert bygg. Dørene må oppfylle visse standarder for brannmotstandstid og egenvekt, og det må tas hensyn til rømningsveienes lengde og antall personer i bygningen. Det er også viktig å sørge for at dørene vedlikeholdes regelmessig. Ved å forstå disse kravene og sørge for at de oppfylles Rådgivning : Ta gjerne kontakt med oss Står du med en utfordring rundt brann og -rømningsdører, eller lås og beslag generelt så ta kontakt med oss, vi er her for å hjelpe deg Det er bedre å spørre en gang for mye, enn å tro man vet….. Eksempel på en dobbel brann og rømningsdør Bildet er lånt fra geze.no Døren på bildet er bestykket for å opprettholde kravene til både brann, rømning og FG sine krav til avlåsning. Her er blant annet montert dobbel dørautomatikk med koordinator, med person detektorer for å forhindre klem fare i døråpningen.  Det er også krav om at det er montert UPS/ batteribackup som er sterk nok til å drive automatikkene ved eventuell strømstans og/ eller i forbindelse med en nød situasjon Videre er dørbladene bestykket med panikkbeslag som overstyrer en motorisert lås , samt automatskåter, skåter og motorlås opprettholder kravene til avlåsning utenfra, slik at FG kravene opprettholdes I den daglige driften kan det hende at man ønsker å benytte rømnings døren, og da har man mulighet til å betjene dør partiet med et adgangskontrollsystem. Mens noen tider på døgnet kan det være at det skal være mulighet for eksterne gjester å betjene døren, det er derfor også montert signalgivere i form av albue kontakter. Skulle det mot formodning være noen så benytter døren utenfor angitte tidsrom er døren også alarmert, slik at døren utløser en lokal alarm, og det signaliseres til adgangskontrollen at døren er nå benyttet av uvedkommende, hvor det igjen fører til at man raskt og effektivt kan patruljere døren for å få en endelig bekreftelse på hva som er skjedd. Videre er døren også utstyrt med innbrudd og -brannalarm, dette er detektorer som igjen varsler sine respektive system. Som et alternativ til nevnte åpnings signaler, som ikke er impuls basert lokalt ved døren eller andre systemer som alarmer, adgangskontroll eller ST anlegg, er der også montert en egen bryter som gjør at man kan stille dørene i åpen stilling når det skulle være behov Er viktig punkt som man ikke må glemme, er at uansett hvor store materielle verdier som sikres, så går alltid liv foran verdier! Kilder: Her kan du lese ytterligere om temaet DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Direktoratet for byggkvalitet er et norsk direktorat som forvalter det bygningstekniske regelverket, fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Direktoratet har få oppgaver direkte i byggesaker, som hovedsakelig tilligger kommunene med fylkesmannen som klageinstans ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet er en norsk statlig etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Den fører tilsyn med at private og offentlige virksomheter følger kravene etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, ferieloven og deler av tobakksskadeloven BYGGFORSKSERIEN Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, de kan brukes over hele landet og de oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK). LOVDATA Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Produktvideo StepLock – Kvalitets leverandør av elektromekaniske produkter

Dorautomatikk

Øk tilgjengeligheten med dørautomatikk

14/03/2023

Dørautomatikk er en teknologi som har blitt stadig mer populær på grunn av sin evne til å øke tilgjengeligheten og sikkerheten ved innganger til bygninger. Automatiske døråpnere gjør det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og andre å komme seg inn og ut av bygninger, samtidig som de også kan forbedre sikkerheten ved å holde dørene lukket når det er nødvendig. Når du velger dørautomatikk, er det viktig å vurdere faktorer som tilgjengelighetskrav, type dør, brukervennlighet, sikkerhet og vedlikehold. Å velge riktig dørautomatikk kan øke tilgjengeligheten og sikkerheten i bygningen din, samtidig som det kan gi brukerne en bedre opplevelse. Dørautomatikk kan også ha flere fordeler for bedrifter og andre organisasjoner, inkludert økt effektivitet, bedre luftkvalitet, redusert energiforbruk og bedre ressursutnyttelse. Hvis du vurderer å installere dørautomatikk, kan det være lurt å kontakte en erfaren , pålitelig og sertifisert låsesmed som kan hjelpe deg med å velge den beste løsningen for dine behov. Med riktig dørautomatikk kan du øke tilgjengeligheten og sikkerheten i bygningen din på en enkel og effektiv måte. .

Universell utforming

Universell utforming – Hva betyr det?

13/03/2023

Universell utforming Universell utforming er en viktig del av samfunnsutviklingen, og det er stadig flere som blir bevisst på dette området. Det handler om å skape tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Det er derfor viktig å ha kunnskap om gjeldende lover og ulike perspektiver på dette feltet. Lovkrav Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) stiller krav til universell utforming av byggverk og uteområder. Dette betyr at tilgangen på byggverk og uteområder oppleves på en likestilt måte, uavhengig av funksjonsevne. Kravene gjelder både for nybygg og eksisterende bygg. Noen av kravene som stilles til universell utforming i TEK er: Trinnfri adkomst til inngangspartier og fellesarealer Tilgjengelige toaletter og garderober Adkomst til fellesarealer og rom for bevegelseshemmede God belysning og kontraster i trapper, korridorer og rom Tydelig merking av rom og fellesarealer Perspektiver Det finnes naturlig nok ulike perspektiver på universell utforming. Noen ser at det er viktig å skape tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Dette kan være for å oppnå likestilling, tilgjengelighet og inkludering for alle. Andre mener universell utforming også kan ha økonomiske fordeler, da det kan øke verdien av eiendommer og redusere vedlikeholdskostnader på lang sikt. Det er også noen som mener at universell utforming kan ha noen ulemper. For eksempel kan det være kostbart å tilpasse eksisterende byggverk til universell utforming, og noen mener at dette kan gå på bekostning av estetikk og funksjonalitet. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom tilgjengelighet og andre faktorer som kan påvirke både funksjonalitet og estetikk. Her er fire punkter med eksempler som viser hva universell utforming kan innebære: Tilstrekkelig bredde på innganger og dører – dette sikrer at personer med rullestol eller andre hjelpemidler kan komme inn i bygningen uten problemer. Eksempel: En bred inngangsdør på en offentlig bygning som gjør det mulig for en person i rullestol å enkelt komme seg inn. Plassering av betjeningsknapper og andre funksjoner på høyder som er tilgjengelige for alle – dette sikrer at personer med nedsatt høyde eller bevegelsesevne kan bruke disse funksjonene uten problemer. Eksempel: Betjeningsknapper for heis eller lysbrytere som er plassert på en høyde som er tilgjengelig for en person i rullestol eller med begrenset bevegelsesevne. Tilrettelegging av rømningsveier og nødutganger for personer med nedsatt funksjonsevne – dette sikrer at alle mennesker kan rømme bygningen på en trygg og sikker måte i en nødsituasjon. Eksempel: En bred nødutgangsdør som er tilgjengelig for en person i rullestol, og som fører til en rampe som fører bort fra bygningen. Tilrettelegging av toalett- og garderobefasiliteter – dette sikrer at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke disse fasilitetene uten problemer. Eksempel: Tilrettelegging av toalett- og garderobefasiliteter med tilstrekkelig plass for en person i rullestol, og med håndtak og speil som er plassert på en høyde som er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsefunksjon. Konklusjon Universell utforming er en viktig del av samfunnsutviklingen, og det er stadig flere som blir bevisst på dette området. TEK stiller krav til universell utforming av byggverk og uteområder, og det er viktig at alle tar hensyn til dette ved bygging og renovering av eiendommer. Det er også viktig å finne en balanse mellom tilgjengelighet og andre faktorer som kan påvirke både funksjonalitet og estetikk. Kilder: Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489 Regjeringen.no – Universell utforming https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/byggeregler-byggteknisk-forskrift/universell-utforming/id463048/ Statsbygg – Universell utforming https://www.statsbygg.no/om-oss/baerekraft/universell-utforming/ Litteratur fra Barne og – Likestillingsdepartementet Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013

On Brand

Tips & Råd

mer tips & råd
FG-Godjente låser - KeyLab-AS

Minimumskrav til innbruddssikring for næringslivet

FG – Den fysiske sikringen gir den grunnleggende beskyttelsen B-Krav – Breskyttelsesklasser (B-Klasser) Informasjon om B-krav og virksomhetsregister Virksomheter er i ulik grad utsatt for innbrudd. FG har inndelt virksomhetene i tre beskyttelsesklasser (B-klasser) B1, B2 og B3, etter stigende risiko. Det fremgår av virksomhetsregistret hvilken B-klasse den enkelte virksomhet er plassert i. Vær klar over at dette er minimumskrav og at din bedrift kan fravike dersom det er forhold som tilsier at nettopp du trenger et høyere sikringsnivå. For å være på den sikre siden må du forhøre deg med ditt forsikringsselskap. I dine forsikringsvilkår kan du se hvilken B-klasse din bedrift er plassert i. Fordi sikringskravene er strengere ved høyere risikogruppe, er sikkerhetsforskriften «Innbruddssikring for næringslivet», FG-112, ulik for disse tre B-klassene. Sikkerhetsforskriften setter krav til dører, vinduer, låser, glass og eventuelt alarm, men det er ikke spesifikke krav til utførelsen av selve bygningskonstruksjonen, som vegger, gulv og tak. Det er imidlertid viktig at sikringen er like god for hele bygningsskallet. Der det er særlig tyveriattraktive varer og løsøre, anbefales det å gjøre en vurdering av bygningskonstruksjonene. FG har utarbeidet en rettledning for ulike bygningskonstruksjoner, med anbefalinger til forsterking av svake vegg, gulv- og takkonstruksjoner – FG-320. Sonesikring Sonesikring er et bra alternativ for de som ikke trenger å øke sikkerheten i hele bygget, men bare der det oppbevares tyveriattraktive gjenstander. Eksempler på dette kan være PC-rom i offentlige bygg, lager eller rom der det er verdioppbevaringsenheter/verdigjenstander. For verdioppbevaringsenheter kan forsikringssummen økes dersom det er montert FG-godkjent innbruddsalarm alarm etter gjeldende regler (FG-530). For å øke sikkerheten ytterligere kan for eksempel sonesikrede rom utstyres med kameraovervåking (ITV) og adgangskontroll (AAK). Hensikten med sonesikring er å forlenge tiden det tar å komme seg inn til de tyveri attraktive gjenstandene. Begge områder skal ha alarm som krevet for virksomheten for øvrig Motorvognforhandler For motorvognforhandlere gjelder egen sikkerhetsforskrift for motorvogner – FG-140 – Motorvognforhandler. Sikkerhetsforskrift for sikring mot tyveri av kjøretøy. I tillegg gjelder «Bransjenorm for håndtering av bilnøkler fra Bilimportørenes Landsforening. Innledning Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Økt velstand og økt tilgang på ting som er attraktive å stjele, medfører at tyvene får mer teknisk kunnskap og bedre utstyr til å stjele det de ønsker. Dette betyr at behovet for sikring av verdier stadig endres. Forsikringsbransjen vil derfor til ulike tider endre sikringskravene. Det er derfor viktig at du som forsikringstaker leser den informasjonen forsikringsselskapet sender deg om sikring av dine verdier Hensikt Denne håndboken er utarbeidet for å gi en veiledning i praktisk gjennomføring av de minimumskrav til innbruddssikring som forsikringsselskapene stiller for næringslivet generelt, men også som et hjelpemiddel for privatpersoner. Minimumskravene finner dere i sikkerhetsforskriften «Innbruddssikring for næringslivet», FG-112. Noen bedrifter ønsker å sikre seg bedre enn det som er minimumskravet ved å velge en høyere beskyttelsesklasse enn det som kreves, både for å sikre seg bedre og for om mulig å få redusert egenandel ved skade eller rabatt på forsikringene. Nøkkelbokser for brannvesenet Nøkkelbokser for brannvesenet Notater: For virksomhet beskyttet med automatisk sprinkler- eller brannalarmanlegg, tillates montert utvendig nøkkelboks dersom følgende bestemmelser er oppfylt: 1. Montasje: a. Nøkkelboksens lokk og feste i vegg må motstå minst 1 tonns trekk- og skyvekraft i alle plan. b. Nøkkelboksen må være montert slik at den flukter med veggens utside. c. Nøkkelboksen må være tilknyttet FG-godkjent brann- eller innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon. Tilslutningen til alarmanleggets sentralapparat må være på egen overvåket sløyfe. Tilkopling til nøkkelboksen skal brytes og alarm utløses, dersom boksen trekkes ut av veggen. Alarm skal også utløses når lokket åpnes med rett nøkkel, eller på annen måte. d. Nøkkelboksens låsenhet må være FG-godkjent. 2. Nøkkelrutiner/ansvar: a. Hovednøkkel må ikke oppbevares i nøkkelboksen når alarmanlegget er satt ut av funksjon. b. Brannsjefen er ansvarlig for betryggende nøkkelrutiner i forbindelse med oppbevaring/ utlevering og innkreving av boksnøkkel. c. OBS! Det anbefales å benytte nøkkelbokser med omstillbar lås. Dette for å unngå bytte av lås ved tap av nøkkel. Det finns ingen ordning for FG-godkjenning av nøkkelbokser. Innbrudds alarm Forebyggende virkning Merking som forteller at det er installert innbruddsalarmanlegg på stedet, kan hindre at tyver prøver seg. Virkemåte Et automatisk innbruddsalarmanlegg skal reagere ved innbrudd og varsle om hva som er iferd med å skje. Skremmeeffekt De fleste innbruddsalarmanlegg har lokale sirener som utløses. Dette kan skremme tyven og begrense skadene. Alarmoverføring Innbruddsalarmanlegget bør ha tilknytning til en FG-godkjent alarmstasjon. Alarmoverføringen skjer normalt over telenettet, som automatisk oppringt samband, GSM/GPRS/SMS, eller over Ethernet. Reaksjon Alarmanlegg bør ha tilknytning til en FG-godkjent alarmstasjon som kan iverksette avtalt reaksjon. Dermed kommer vaktmannskaper til stedet og kan begrense skadeomfanget.Sikkerheten kan gjenopprettes ved å låse, og ved å sperre dører og vinduer som er brutt opp. Utrykkende vaktmannskaper kan gjøre observasjoner av stor verdi for politiets etterforskning. FG-godkjent innbruddsalarmanlegg Et moderne alarmanlegg består av detektorer (følere), sentralutstyr og alarmoverføringsutstyr. For at anlegget skal fungere riktig, er det meget viktig at det prosjekteres og installeres av et FG-godkjent alarmfirma. Firmaet godkjennes ut fra nøkkelpersoners utdannelse og erfaring i prosjektering, installasjon og vedlikehold av alarmanlegg. Regler Reglene er utgitt av forsikringsselskapene i Norge i samarbeid med alarmbransjen. Reglene inneholder nødvendig informasjon for hensiktsmessig prosjektering, installering og vedlikehold av alarmanlegg. Regelverket inneholder også bestemmelser om riktig valg av utstyr. Detektorene er følsomme for små endringer i omgivelsene. Uten service og vedlikehold, vil anleggets funksjon forringes over tid. Et FG-godkjent anlegg for næringsinstallasjoner må derfor alltid ha årskontroll med avtale om ettersyn minst en gang årlig. For private er dettefrivillig. En FG-godkjennelse er en sikkerhet for at innbruddsalarmfirma og -utstyr holder mål. FG-attest Forsikringsselskapene godkjenner hvert enkelt anlegg på basis av en FG-attest utstedt av det FG-godkjente alarmfirmaet. Attesten bekrefter at anlegget er installert i henhold til reglene, og angir blant annet alarmklasse og anleggets omfang. Tåkesikring Begrepet tåkesystem dekker utstyr beregnet for å redusere sikten i et bestemt område. Systemet har til formål å vanskeliggjøre en innbruddstyvs orientering i det sikrede området, for dermed å forhindre eller begrense innbruddsskadene. Tåkesikring har i noen land blitt benyttet som skadereduserende virkemiddel ved en

Krav til brann og -rømningsveier

Krav til Brann- og Rømningsdører

Krav til Brann- og Rømningsdører Kravene til brann og rømningsdører TEK17 Kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 er avgjørende for å sikre et trygt og sikkert bygg. Det er viktig å forstå kravene og sørge for at dørene i bygget oppfyller disse kravene. Dette blogginnlegget vil forklare kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 og hva som må tas hensyn til for å sikre at dørene i bygningen er trygge og oppfyller de nødvendige standardene. Krav til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17: I henhold til TEK17 §11-7 skal alle bygninger ha tilstrekkelig antall og dimensjonering av rømningsveier og utganger. Dette inkluderer krav til brann- og rømningsdører. Brann- og rømningsdører må oppfylle visse krav for å sikre at de kan fungere som forutsatt i tilfelle brann eller annen nødsituasjon. Brann- og rømningsdører – EN 1634 Brann- og rømningsdører må være testet og godkjent etter relevante standarder, for eksempel EN 1634-1. Dørene skal ha en brannmotstandstid som er tilstrekkelig til å gi personer i bygningen tilstrekkelig tid til å evakuere i tilfelle brann. I tillegg skal brann- og rømningsdører ha en egenvekt på minst 25 kg og være utstyrt med selvstengende mekanisme. Ved valg av brann- og rømningsdører, må det også tas hensyn til rømningsveienes lengde og antall personer som oppholder seg i bygningen. For eksempel vil en større bygning med mange personer kreve flere og større rømningsdører enn en mindre bygning med få personer. Vedlikehold av brann- og rømningsdører: TEK17 §11-8 I tillegg til å oppfylle de nødvendige standardene, er det også viktig å sørge for at brann- og rømningsdører er i god stand og vedlikeholdes regelmessig. TEK17 §11-8 sier at eieren av bygningen har ansvaret for å vedlikeholde rømningsveiene og dørene. Dette inkluderer inspeksjon og vedlikehold av dørene for å sikre at de fortsatt fungerer som tiltenkt. Konklusjon: Kravene til brann- og rømningsdører i henhold til TEK17 er avgjørende for å sikre et trygt og sikkert bygg. Dørene må oppfylle visse standarder for brannmotstandstid og egenvekt, og det må tas hensyn til rømningsveienes lengde og antall personer i bygningen. Det er også viktig å sørge for at dørene vedlikeholdes regelmessig. Ved å forstå disse kravene og sørge for at de oppfylles Rådgivning : Ta gjerne kontakt med oss Står du med en utfordring rundt brann og -rømningsdører, eller lås og beslag generelt så ta kontakt med oss, vi er her for å hjelpe deg Det er bedre å spørre en gang for mye, enn å tro man vet….. Eksempel på en dobbel brann og rømningsdør Bildet er lånt fra geze.no Døren på bildet er bestykket for å opprettholde kravene til både brann, rømning og FG sine krav til avlåsning. Her er blant annet montert dobbel dørautomatikk med koordinator, med person detektorer for å forhindre klem fare i døråpningen.  Det er også krav om at det er montert UPS/ batteribackup som er sterk nok til å drive automatikkene ved eventuell strømstans og/ eller i forbindelse med en nød situasjon Videre er dørbladene bestykket med panikkbeslag som overstyrer en motorisert lås , samt automatskåter, skåter og motorlås opprettholder kravene til avlåsning utenfra, slik at FG kravene opprettholdes I den daglige driften kan det hende at man ønsker å benytte rømnings døren, og da har man mulighet til å betjene dør partiet med et adgangskontrollsystem. Mens noen tider på døgnet kan det være at det skal være mulighet for eksterne gjester å betjene døren, det er derfor også montert signalgivere i form av albue kontakter. Skulle det mot formodning være noen så benytter døren utenfor angitte tidsrom er døren også alarmert, slik at døren utløser en lokal alarm, og det signaliseres til adgangskontrollen at døren er nå benyttet av uvedkommende, hvor det igjen fører til at man raskt og effektivt kan patruljere døren for å få en endelig bekreftelse på hva som er skjedd. Videre er døren også utstyrt med innbrudd og -brannalarm, dette er detektorer som igjen varsler sine respektive system. Som et alternativ til nevnte åpnings signaler, som ikke er impuls basert lokalt ved døren eller andre systemer som alarmer, adgangskontroll eller ST anlegg, er der også montert en egen bryter som gjør at man kan stille dørene i åpen stilling når det skulle være behov Er viktig punkt som man ikke må glemme, er at uansett hvor store materielle verdier som sikres, så går alltid liv foran verdier! Kilder: Her kan du lese ytterligere om temaet DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET Direktoratet for byggkvalitet er et norsk direktorat som forvalter det bygningstekniske regelverket, fører tilsyn med regler om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og driver ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Direktoratet har få oppgaver direkte i byggesaker, som hovedsakelig tilligger kommunene med fylkesmannen som klageinstans ARBEIDSTILSYNET Arbeidstilsynet er en norsk statlig etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Den fører tilsyn med at private og offentlige virksomheter følger kravene etter arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven, ferieloven og deler av tobakksskadeloven BYGGFORSKSERIEN Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, de kan brukes over hele landet og de oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK). LOVDATA Stiftelsen Lovdata er en allmennyttig stiftelse som har som formål å opprette, vedlikeholde og drive systemer for rettslig informasjon. Driften skal være selvfinansierende. Lovdata ble opprettet i 1981 av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Produktvideo StepLock – Kvalitets leverandør av elektromekaniske produkter

Dorautomatikk

Øk tilgjengeligheten med dørautomatikk

Dørautomatikk er en teknologi som har blitt stadig mer populær på grunn av sin evne til å øke tilgjengeligheten og sikkerheten ved innganger til bygninger. Automatiske døråpnere gjør det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne, eldre og andre å komme seg inn og ut av bygninger, samtidig som de også kan forbedre sikkerheten ved å holde dørene lukket når det er nødvendig. Når du velger dørautomatikk, er det viktig å vurdere faktorer som tilgjengelighetskrav, type dør, brukervennlighet, sikkerhet og vedlikehold. Å velge riktig dørautomatikk kan øke tilgjengeligheten og sikkerheten i bygningen din, samtidig som det kan gi brukerne en bedre opplevelse. Dørautomatikk kan også ha flere fordeler for bedrifter og andre organisasjoner, inkludert økt effektivitet, bedre luftkvalitet, redusert energiforbruk og bedre ressursutnyttelse. Hvis du vurderer å installere dørautomatikk, kan det være lurt å kontakte en erfaren , pålitelig og sertifisert låsesmed som kan hjelpe deg med å velge den beste løsningen for dine behov. Med riktig dørautomatikk kan du øke tilgjengeligheten og sikkerheten i bygningen din på en enkel og effektiv måte. .

Universell utforming

Universell utforming – Hva betyr det?

Universell utforming Universell utforming er en viktig del av samfunnsutviklingen, og det er stadig flere som blir bevisst på dette området. Det handler om å skape tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Det er derfor viktig å ha kunnskap om gjeldende lover og ulike perspektiver på dette feltet. Lovkrav Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) stiller krav til universell utforming av byggverk og uteområder. Dette betyr at tilgangen på byggverk og uteområder oppleves på en likestilt måte, uavhengig av funksjonsevne. Kravene gjelder både for nybygg og eksisterende bygg. Noen av kravene som stilles til universell utforming i TEK er: Trinnfri adkomst til inngangspartier og fellesarealer Tilgjengelige toaletter og garderober Adkomst til fellesarealer og rom for bevegelseshemmede God belysning og kontraster i trapper, korridorer og rom Tydelig merking av rom og fellesarealer Perspektiver Det finnes naturlig nok ulike perspektiver på universell utforming. Noen ser at det er viktig å skape tilgjengelighet for alle, uavhengig av funksjonsevne. Dette kan være for å oppnå likestilling, tilgjengelighet og inkludering for alle. Andre mener universell utforming også kan ha økonomiske fordeler, da det kan øke verdien av eiendommer og redusere vedlikeholdskostnader på lang sikt. Det er også noen som mener at universell utforming kan ha noen ulemper. For eksempel kan det være kostbart å tilpasse eksisterende byggverk til universell utforming, og noen mener at dette kan gå på bekostning av estetikk og funksjonalitet. Det er derfor viktig å finne en balanse mellom tilgjengelighet og andre faktorer som kan påvirke både funksjonalitet og estetikk. Her er fire punkter med eksempler som viser hva universell utforming kan innebære: Tilstrekkelig bredde på innganger og dører – dette sikrer at personer med rullestol eller andre hjelpemidler kan komme inn i bygningen uten problemer. Eksempel: En bred inngangsdør på en offentlig bygning som gjør det mulig for en person i rullestol å enkelt komme seg inn. Plassering av betjeningsknapper og andre funksjoner på høyder som er tilgjengelige for alle – dette sikrer at personer med nedsatt høyde eller bevegelsesevne kan bruke disse funksjonene uten problemer. Eksempel: Betjeningsknapper for heis eller lysbrytere som er plassert på en høyde som er tilgjengelig for en person i rullestol eller med begrenset bevegelsesevne. Tilrettelegging av rømningsveier og nødutganger for personer med nedsatt funksjonsevne – dette sikrer at alle mennesker kan rømme bygningen på en trygg og sikker måte i en nødsituasjon. Eksempel: En bred nødutgangsdør som er tilgjengelig for en person i rullestol, og som fører til en rampe som fører bort fra bygningen. Tilrettelegging av toalett- og garderobefasiliteter – dette sikrer at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke disse fasilitetene uten problemer. Eksempel: Tilrettelegging av toalett- og garderobefasiliteter med tilstrekkelig plass for en person i rullestol, og med håndtak og speil som er plassert på en høyde som er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsefunksjon. Konklusjon Universell utforming er en viktig del av samfunnsutviklingen, og det er stadig flere som blir bevisst på dette området. TEK stiller krav til universell utforming av byggverk og uteområder, og det er viktig at alle tar hensyn til dette ved bygging og renovering av eiendommer. Det er også viktig å finne en balanse mellom tilgjengelighet og andre faktorer som kan påvirke både funksjonalitet og estetikk. Kilder: Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-03-26-489 Regjeringen.no – Universell utforming https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/byggeregler-byggteknisk-forskrift/universell-utforming/id463048/ Statsbygg – Universell utforming https://www.statsbygg.no/om-oss/baerekraft/universell-utforming/ Litteratur fra Barne og – Likestillingsdepartementet Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013